tirsdag 10. januar 2012

Var Paulus en kvinnehater?

La deres kvinner tie i menighetene: For det er ikke til­latt for dem å tale; men de er befalt å være under lydighet, slik også loven sier.
Og om de vil lære noe, (så)la dem spørre sine ekte­menn hjemme. For det er en skam for kvinner å tale i menigheten.
Hva? Kom Guds ord utfra dere? Eller kom det kun til dere?

 
1 Cor 14:34-36; King James.

La kvinnen lære i taushet med all underkastelse.
Men jeg tillater ikke en kvinne å undervise, eller å urett­messig tilegne seg autoritet over mannen, men (hun skal) være i taushet.

1 Tim 2:11-12; King James.


Disse ord fra Paulus epistler har vært en kilde til forvirring for dem som elsker Guds Ord; særlig for den store og vok­sende andel av kvinner som kjenner en ild brenne i sitt indre som de ikke kan undertrykke, og som vet at Guds hånd har blitt lagt på dem til å gjøre tjeneste.
I enkelte kirkesamfunn har kvinner blitt forbydd å under­vise, forkynne, eller til og med vitne eller fremsi høylydt bønn i kirken; basert på disse skriftstedene. Mange konservative kir­kesamfunn tillater kvinnene å inneha kun en ubetydelig rolle. Enkelte mennesker vil simpelthen avfeie disse ordene fra Paulus epistler ved å si at Paulus kun ga uttrykk for sin egen feilbarlige mening. Men jeg tror, av den grunn at Paulus gjør rede for når han uttrykker sin egen mening, at Paulus her skriver under inspirasjon av Guds Ånd. Han fortsetter faktisk i 1 Cor 14:37-38 med å si: «Om noe menneske tror seg å være en profet, eller åndelig, la ham erkjenne at de ting jeg skriver til dere er Herrens befalinger. Men om noe menneske er uvitende, så la det være uvitende» (King James).

Avsnittet som befaler kvinner å tie i menighetene er i det 14 kapitlet av 1 Korinterbrev; det store pinsekapitlet. Og hvem har noen gang sett en pinsemenighet hvor kvinnene forholdt seg tause og ikke ble tillatt å tale. Jeg har ikke det.

Ikke i noen andre kirker jeg kjenner til står kvinner mer fritt til å tale, lære, preke, be, rope, og inneha ansvarsfulle posisjo­ner enn i pinseforsamlinger eller fullevangeliske forsamlinger. Og samtidig er det ingen som hevder mer høylydt at de følger Guds Ord helt og fullt enn de fullevangeliske menighetene og pinsemenighetene. Det er faktisk det fullevangelisk betyr: A følge den hele og fulle sannhet. Og ved bibelskoler og semina­rer blant de fullevangeliske og pinsevennene finner man kvin­ner og jenter som studerer Guds Ord i forberedelse til en ka­rakteristisk kristen tjenestegjøring som misjonær, evangelist og forkynner.

Når en imidlertid bare skummer overflaten på disse skriftstedene uten å studere dem i detalj, så vil det se ut som om «skikk og bruk» blant oss i den fullevangeliske kristenhe­ten er i strid med undervisningen til Paulus. Derfor er det makt­påliggende for oss å enten innrømme at vi ignorerer og kren­ker Guds Ord i dette særskilte tilfellet, eller så må vi tolke det i overensstemmelse med de praktiseringer vi tillater i vår midte.

Var Paulus en kvinnehater?


Jeg har hørt enkelte predikanter og andre i kirkesammenheng fremsette den teori at Paulus ikke likte kvinner, aldri gif­tet seg og faktisk var en kvinnehater. De foreslår at dette er grunnen til at han la restriksjoner på kvinner. Vel, Paulus var ikke en kvinnehater.
Han tilrår heller ikke sølibat slik enkelte tror han gjør. Han tilrådde det derimot under de omstendigheter som eksisterte på den tiden. Ved å lese 1 Cor 7:25-40 vil du finne ut at Paulus tilrådde sølibat på grunn av det han kaller den «nå­værende nød» (v. 26); dvs. de forfølgelser og anfektelser som kristne på hans tid ble utsatt for, og også av hensyn til det at en kunne være fri til å vie seg helhjertet til Herrens tjeneste.

Paulus var ikke imot ekteskapet. Det vet du etter å ha lest dette avsnittet. I Heb 13:4 sier han: «Ekteskapet er ærefullt i alt...» (King James).
Da han ga kvalifikasjonene for biskop eller pastor (1 Tim 3:1-7; Tit 1:5-10), sa han at han skulle være ek­temannen til ei kone, og styre godt i sin husstand, og ha vel-disiplinerte barn. Dersom Paulus hadde hatet kvinner, eller hadde syntes at alle predikanter burde leve i sølibat, så ville han ha rådet Timoteus og Titus til å finne ugifte menn til denne viktige ansvarsfulle stillingen. Men det gjorde han ikke.

Paulus talte i vendinger som viste den høye respekten han hadde for kvinnestanden og for kvinners arbeid.
Rom 16:1-2
1 Jeg anbefaler dere Føbe, vår søster, som er menighets-tjener-inne i Kenkreæ.
2 Ta imot henne i Herren, slik det sømmer seg for de hellige, og støtt henne i alle saker der hun kan trenge hjelp fra dere. For også hun har vært til hjelp for mange, også for meg.


Det greske ordet diakonos, her oversatt som «tjenerinne,» (King James: Tjener) er andre steder i King James - versjonen av Det nye testamente oversatt som «deacon» (dvs. diakon). Noen av de nyere oversettelsene av vers 1 lyder: «Jeg anbefaler Føbe til dere... ei diakonisse...»
Og legg merke til at Paulus sa til menigheten i Roma, og han skrev til mennene så vel som til kvinnene: «.. assistér henne...» (King James). Assistér denne kvinnen, med andre ord. Ikke bare skyv henne til siden og ta over, men assistér henne i hvilke saker som helst der hun har behov for dere.

I sine varme hilsener glemmer ikke Paulus kvinnene i Roma.
Rom 16:3-4
3 Hils Friska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus.
4 De har våget sitt eget liv for mitt. Ikke bare jeg, men også alle menigheter av hedningene takker dem.


Stikk i strid med det som er vanlig skikk og bruk blant oss i dag i vår moderne tid, nevner Paulus kona, Friska, før ekte­mannen, Akvilas.
«Hils Maria,» skrev han, «som har arbeidet meget for dere.» (v. 6).

Rom 16:12
Hils Tryfena og Tryfosa, som har arbeidet i Herren. Hils den kjære Persis, som har arbeidet så mye i Herren.
Fra gresk vet vi at disse tre individene var kvinner. Og si­den Paulus sa om Tryfena og Tryfosa: «som arbeider i Herren,» og om Persis: «som arbeidet mye i Herren,» så hadde disse kvin­nene en eller annen form for tjeneste.

Og i vers 13 sa han: «Hils Rufus, den utvalgte i Herren, og hans og min mor.»
I et omfattende avsnitt (Eph 5:21.33) som viser hvor­dan ektemann-og-kone-relasjonen illustrerer Kristi relasjon til Sin Menighet, benytter Paulus anledningen til å formane ektemennene til å elske sine koner:

Eph 5:25.33
25 Dere menn! Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den...
33 Men også hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv...


I Col 3:19 skrev han: «Dere menn! Elsk deres hus­truer, og vær ikke bitre mot dem.»
Er disse ordene en kvinnehaters ord? Så visst ikke!


Artikler om kvinnespørsmål:


Var Paulus en kvinne hater?

Er mannen kvinnens overhode?
Må kvinner tie i menigheten?

Må kvinner ha tildekket hode i kirken?

Kan kvinner pynte seg i fine klær og bære smykker?



1 kommentar:

perlen sa...

Flott skrevet.Det ser ut som om enkelte blir opphengt i ett enda bibelvers uten å lese hele sammenhengen man får da man leser hele bibelen.